Jeg vil gjerne skrive litt om psyken og tankegangen man har når man er «på slanking». Jeg er 25 år og har slanket meg helt siden jeg var 15. Det er ti år med intensiv jojo-slanking. Oppturer og nedturer om hverandre.
Da jeg startet en ny kur var det fordi jeg ikke orket å se meg selv i speilet lenger. Jeg var langt nede, ingen klær passet og psyken var så lav at det forsterket trangen til å prøve igjen. Så jeg googlet slanking, fant noe som overbeviste meg, og satte igang. I mitt slankehysteri har jeg prøvd alt fra:
- Grete Roede
- Lavkarbo
- Lavfett
- Fruktdietten
- Vann med sitron- dietten
- Ingen mat-dietten ( Maks 100 kcal om dagen)
Men ingen av disse funket for meg. Jeg visste at jeg hadde et problem og vurderte slankeoperasjon. Jeg manglet litt i BMI ( ikke mye) og tenkte: skal jeg spise meg opp i vekt de siste 2-3 kg og dra til legen og få operasjonen, eller skal jeg ta tak en siste gang og gjøre det på egen hånd.
Jeg valgte det siste. Nå var jeg igrunn kommet til et platå der jeg innså at jeg nesten var slankeoperasjon-kandidat! Hadde jeg virkelig latt meg selv spise så mye? Jeg var egentlig sjokkert. Det var en rimelig smack in the face!
Så jeg gikk til «ekspertene» eller de jeg ser på som mine idol. Jeg gikk til Jillian Michaels og Kristine Weber. En god venninde av meg introduserte meg for Jillian Michaels podcast. Det er radioshow hvor hun snakker om alt fra selvbilde, til hva man bør spise og hvordan man finner motivasjon til å trene.
Kristine Weber derimot har fantastisk gode oppskrifter. Hun er en jernkvinne uten like og jeg elsker måten hun ser på «slankehysteriene» som er over alt. Hun sier man skal være sunn og sterk, ikke slank og tynn! Sterk er den nye tynn folkens.
Så jeg begynte å telle kalorier, for å se hvor mye jeg faktisk får i meg på en vanlig uke. Jeg hadde 2 dager overskudd med kalorier! Så da begynte jeg å gjøre andre valg. Byttet ut lettrømmen med kesam mager, spiste 1 tacolefse istedenfor 3. veide pastaen min, og kuttet ut raske karbohydrater i ukedagene. I helgene derimot kan jeg spise litt godt, men ikke en hel stor melkesjokolade! Man skal kunne kose seg uten at det blir for ille.
Jeg merker at psyken min har forandret seg. Jeg er plutselig mer positiv, jeg orker mer. Jeg kan ha en sjokoladeplate liggende i hus uten å ville spise den. Jeg får energi til å trene og får energi AV å trene!
Hver dag vet jeg at hvis jeg gjør de rette valgene så kommer jeg i mål til slutt. Det viktigste jeg har lært er at det er ikke noe som kommer om to uker, det kan ta et helt år å miste de 30 kg som jeg må ned, men i det minste så er de borte om et år da!
Jeg håper du får inspirasjon til å starte vektnedgangen på en sunn måte med denne bloggen. Sammen forandrer vi vanene våre. Vaner er vondt å venne, men de kan vendes! Kroppen vår er ekstremt tilpassingsdyktig, det du trenger å jobbe med er det psykiske. Når psyken er med deg er du allerede i mål!

Klem fra Marie
Nyeste kommentarer